Under demonstrasjonen i Bergen 26. oktober holdt forsker Martin Skagseth fra NORCE appell om konsekvensene av de foreslåtte kuttene i statsbudsjettet.
Som del av ENGAGE, det største forskningsprosjektet om folkehøgskoler som er gjennomført i Norge, delte han innsikt i hvordan et år på folkehøgskole påvirker unges utvikling, deltakelse og tilhørighet. Med utgangspunkt i forskning argumenterte han for at høyere kostnader vil gjøre folkehøgskolen mindre tilgjengelig for mange av dem som kan ha størst utbytte av tilbudet. Nedenfor kan du lese hele appellen.
Demonstranter i Bergen sentrum.
Kjære elever, lærere og alle som har møtt opp i dag!
Mitt navn er Martin Skagseth. Jeg er forsker ved NORCE og jobber i ENGAGE, det største forskningsprosjektet på folkehøgskoler som noen gang er gjort. Jeg står her fordi det vi ser i forskningen vår, ikke passer med det regjeringen nå foreslår.
For andre år på rad vil regjeringen kutte stipendandelen for folkehøgskoleelever fra 40 til 15 prosent. Stortinget sa nei i fjor, men forslaget er tilbake. For hver elev betyr det titusenvis av kroner mer i studielån. Man trenger ikke være samfunnsøkonom for å skjønne hva som skjer da: Fremtidens folkehøgskoleelever blir de som har foreldre som har råd.
Folkehøgskoleåret er ikke er som et vanlig studieår. Dere tår støtte i ti måneder, ikke elleve. Dere får ingen studiepoeng. Aret kan ikke inngå i en grad som gjør lån om til stipend. Og dere må ha 90 prosent oppmøte for å få noe av lånet omgjort i det hele tatt. Dere betaler allerede mer enn andre studenter, og nå skal dere betale mer.
Hvem rammes hardest av endringene tror dere? Hvert år tar folkehøgskolene imot rundt 7000 unge, og omtrent én av tre har ikke fullført videregående. Ungdom med innvandrerbakgrunn og ungdom med foreldre med lite utdanning er allerede underrepresentert. Å gjøre skoleåret dyrere vil ikke inkludere flere men heller begrense folkehøgskolens bidrag til samfunnsproblemet ungt utenforskap. Det gjør folkehøgskolen til et luksusvalg.
Regjeringen sier at den vil bekjempe utenforskap. Den har et eget samfunnsoppdrag som heter «Ingen barn og unge utenfor», og den vil «mobilisere alle deler av samfunnet». Folkehøgskolen ER en av de delene. Hvorfor gjøre det vanskeligere for nettopp de unge som trenger det mest?
Vi ser allerede at det blir trangere å ta et år for seg selv. Alderspoeng og tilleggspoeng, også folkehøgskolepoengene, fases ut fram mot 2028. Budskapet til unge virker å være: skynd deg. Fra vitnemål til vitnemål, uten pause.
Men det vi foreløpig ser i forskningen vår er dette: At unge på folkehøgskole blir tryggere. De tar mer ansvar for seg selv, for hverandre og for verden rundt seg. Det skjer ikke på en eksamensdag. Det tar tid. Modning tar tid. I en tid med kriser og uro trenger vi en generasjon som er trygg og robust, som står støtt og bryr seg om fellesskapet. Dette skjer på folkehøgskoler over hele landet, og det er for oss, rart å skulle begrense tilgangen til dette.
Det handler heller ikke bare om elevene. Folkehøgskolerådet har regnet på hva som kan skje med skolene. Faller elevtallet med 20 prosent, mener de at 15 skoler må legge ned, og 18 til kommer i faresonen. Tre skoler har allerede lagt ned i år. Når en folkehøgskole forsvinner, kommer den ikke tilbake.
Hva koster det å beholde stipendet? Rundt 98 millioner kroner. I et statsbudsjett på over to tusen milliarder kan man kalle det småpenger. Men, for en 19-åring som lurer på om hun har råd til å bruke ett år på relasjoner, seg selv og ikke forhaste seg med viktig avgjørelser, kan det bety alt.