Folkehøgskolen handler om mennesker, fellesskap, personlig vekst og demokratisk dannelse.
Under demonstrasjonen i Bergen 26. oktober holdt Agnes Tvinnereim, assisterende rektor ved Fana folkehøgskule, en appell om verdiene folkehøgskolen skaper, både for den enkelte elev og for samfunnet som helhet. Hun tok til orde for et utdanningstilbud som må være tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, og minnet oss om at noe av det viktigste i livet ikke lar seg måle i karakterer eller regneark. Nedenfor kan du lese hele appellen.
Agnes Tvinnereim holder tale under demonstrasjonen i Bergen sentrum
Kjære alle sammen!
Kjære folkehøyskoleelev, kjære ansatt i folkehøyskolen og kjære venn av folkehøyskolen.
Så er vi her igjen. Bare ett år etter at vi tok denne kampen forrige gang, må vi altså mobilisere for samme sak om igjen. Regjeringen har lagt frem et forslag om å kutte stipendandelen for elever i folkehøyskolen fra 40 til 15%. Vi frykter at det vil kunne få store konsekvenser og det er grunn til å rope alarm.Folkehøyskolene bidrar med store verdier til enkeltmennesker og til samfunnet, og har gjort det i over 160 år. Mange av disse verdiene er usynlige og ubetalelige, men ikke for den som har opplevd det selv. For hvordan setter vi egentlig en prislapp på selvstendighet, på retning i livet, på opplevd trygghet og erfaring med nære, ekte relasjoner? Hvordan vet vi hva vi vinner på at ca 10 % av alle ungdomskull får livsnær erfaring med å være demokratisk aktive og deltakende medborgere i et formende og viktig år av livet?
Og hvordan vet vi hva det vil koste oss som fellesskap hvis den andelen synker? Hvis det bare er de økonomisk velstående som har råd til å velge et år på folkehøyskole, hva taper vi da? Hva er egentlig prisen på flere frie, demokratiske mennesker i et samfunn?
Det er enormt stor forskjell på kunnskap og klokskap. De står ikke i motsetning til hverandre, men komplementerer hverandre perfekt. Vi trenger et kunnskapsrikt samfunn, men vi trenger minst like mye et klokt og varmt samfunn. Det ordinære skolesystemet vårt er bra! Det gir kunnskap til alle i en bredde fag, gratis og uavhengig av familiebakgrunn. Men – det lærer oss, fra vi er veldig unge, at hvis kunnskapen ikke kan måles, har det lavere verdi. Hvis du ikke kan få karakterer, vektes det ikke like tungt.Men vi vet at et godt liv og et godt samfunn trenger mye mer enn karakterer.
- Vi trenger medborgere med sterk karakter!
- Mennesker som vet hvem de er, hva de står for og hvorfor.
- Verdiforankrete frontkjempere, som kjemper for noe mer enn seg selv.
- Mennesker som tenker med hodet og med hjertet!I dag har folk reist fra Nordfjordeid, Sandane, Manger, Nordhordland, Voss, Hardanger, Åsane, Fana og Stord for å si fra om at dette truer noe vi vet må sikres! Vi vet at det som bygges med et år på folkehøyskole, kan være vanskelig å måle i et excel-ark. Men vi vet også at noe av det aller, aller viktigste i livet ikkekan måles i excel.
En klok person sa en gang at «livet er den beste skolen, men folkehøyskole tar kortere tid!» Et år på folkehøyskole er livsviktig for mange enkeltmennesker, og det finnes talløse historier på nettopp det. Men folkehøyskolen som skoleslag, er livsviktig også for oss som samfunn og fellesskap. Norge trenger en sterk folkehøyskolesektor som en del av utdanningstilbudet vårt! Det er politikerne og regjeringens oppgave å ivareta det!
Vi må sikre at alle, også fremover, har råd til å velge venner – vekst – og visdom, for sin egen del, og for fellesskapets del!
Og for å få det til trenger vi ro! Eller, som vi sa det i sommer: (tromme – tromme) RO!!!!